LunaLuna adopterte jeg fra dyrebeskyttelsen høsten 2012. Ved besøket hos hennes fosterfamilie sjarmerte hun hele gjengen ned i senk, og den ferdigheten har hun beholdt.
Hun er en utrolig sjarmerende og forsiktig liten skapning, som det ikke finnes snev av vondt i. I motsetning til Loke er hun ikke den mest sosiale, men setter pris på et hei, noen klapp hodet, thats it. Å ligge i fanget er ikke så spennende, men hun kan velge å avse noen minutter om vi sitter med "hennes" pledd. |
LokeUnder en hoppekonkurranse høsten 2016 dukket det opp en liten, masete stakkar, som virket å ha kommet vekk fra alt som var kjent. Jeg klarte ikke å sette han igjen ved hallen, og tok valget med å ta han med meg hjem, i påvente av å finne hans eiere. De dukket aldri opp, og Loke ble værende...
Loke er Lunas strake motsetning... Han er hypersosial, og sier aldri nei til hverken klem, skvis, nuss og tilbud om å ligge i sofaen, stolen eller i fanget. Han har også inntatt rollen som husets terrorist, noe han virker svært fornøyd med... |